|
Det var utfordringer nok på rangordning, språk, oversettelse,
fortolkning, krangling, megling, ledelse, avtaler, kompromisser
og avgjørelser. Alt dette er jeg sikker på kunne
fylle en hovedfagsoppgave i antropologi.Det ble til at vi følte
oss litt koloniherreaktige, så vi trådte litt forsiktig.
Vi burde få kritikk for at huset ikke ble forært en
fattig familie, selv om det er gode grunner til at det ikke ble
slik. Jeg lover en detaljert prosjektrapport på nettet senere.
Daniel
atlanterhavskryss
Om 4 uker befinner jeg meg på havet, Atlanterhavet. Cassiopeia
er da på vei over til Brasil. Båten skal krysse Atlanterhavet
og stillebeltet (doldrums), erobre nok et kontinent. Sjøveien
fra Gambia til Brasil er på 1800 nm og blir vårt hittil
lengste leg. Holder vi en snittfart på 4,5 knop, bruker
vi 16 og et halvt døgn over til Recife . Muligheten for
å havne i stillebeltet er stor, det kan fort bli noen ekstra
dager om vi havner midt mellom atlanterhavsvindene. Det blir vondt
og hardt, en mental bestrebelse. Samtidig blir det en uendelig
vakker reise, nok et dramatisk eventyr som man deler med sine
tre kamerater. Den mentale delen av forberedelsene har startet,
det har startet å vokse en stor åker av forståelsesfulle
celler i hodet, empati og sympati for mannskapet om bord må
jo være der for at ting skal ligge til rette. Må liksom
ha et lager å hente fra, fylle opp tomrommene før
man legger ut, så kan man begynne å dele ut små
og store porsjoner med emp. og symp. Ser skikkelig frem mot den
15. dagen på atlanterhavskrysset, etter kanskje 9 dager
i stiv kuling, mannskapet lengter sykelig etter alle mektige fristelser
på kaia og gutta på dekk er superlei av den samme
undervurderte gutte-fis lukta fra tidligere seilaser. Jeg tror
ikke det vil oppstå noen konfrontasjoner, men om satan skulle
bli kompromissløs, og tar snarveien inn og overtaler en
sårbar liten guttesjel til å fullføre nettopp
den oppgave å skape kaos og helvete ombord, da blir det
spennende, en villedet, kompromissløst sleip og sterk guttesatan
uten billede av land i øyeeplet, det har skjedd før
og vill skje igjen.
Kenneth
besøk fra norge
Damebesøk er en bra ting, særlig når en bortskjemt
slask i mannskapet får besøk av kjæresten.
De to smekre pikene Jeanette og Ingvil var her i litt over en
uke og rakk å smelte en gate full av muslimske guttehjerter.
Selv om jentene var gift med både en og to menn i Norge
går det frierbud på døra her den dag i dag.
Situasjonen ble ikke bedre da Kristine og Sigrun, to nye vakre
besøkende fra Norge, kom samme dag som de første
reiste hjem. I tillegg har vi mye besøk av to svenske langtidsturister,
noe som får det til å se ut som om vi har flere koner
hver! Det positive er at det avtvinger respekt blant muslimer;
jo flere koner jo rikere og mektigere er du...
Daniel
ekspedisjon
Markus og Sigurd har tatt med seg båten og det nye damebesøket
på en spennende oppdagelsesferd oppover Gambia floden, for
å lete etter flodhester og krokodiller. Kenneth og jeg gleder
oss til å høre hva de har å fortelle når
de kommer hjem utover myggangrep og grunnstøting. Seilbåten
Miranda, som vi seilte fra i Falmouth, har kommet tilbake etter
en flott tur oppover elven, nå har vi innlosjert det norske
mannskapet her i huset. De har nemlig med seg både off-road
sykkel og kite-surfing utstyr... Kenneth og jeg reiser senere
til Casamance i Sør-Senegal, til fots, for å finne
et miljøprosjekt der vår venn Arild Berg (arkitekt)
fra NJH blant annet tegnet sitt første hus. Det har vært
vanskelig å opprette kontakt med stedet, så hverken
vi eller han vet om det fremdeles er aktivitet der.
Daniel
folk og fe
Jeg spurte en ”krismus” prest (kristen muslimsk prest
som var glad i øl og damer) her forleden dag om hva som
kunne hende om man fikk for seg å teste en liten sak. Nemlig
å kaste en gris inn i en muslimsk compound. (et inngjerdet
området med stor fam.) Presten svarte i brakende latter;
”run as fast as you can, they’ll kill you”, og
tok seg nok en god jafs av det stekte svinestykket.
Kenneth
turisme
Økt sysselsetting og økt brutto nasjonalprodukt
er to flotte virkninger av en ellers betenkelig turistindustri.
Sexturisme velger jeg å kalle det når den negative
delen av meg er aktiv. Jeg er lei av å se europeiske damer
mellom 40 og 70 med dopa unggutter, like lei som av å se
gamle grisemenn med lommebok av hallikskinn eller enda verre;
godteripose.....
Unge mennesker ødelegges av turismen her på Gambia’s
vestkyst. Vi er ca. 100 ganger rikere enn dem, derfor står
hvit og rik mot svart og fattig. Idealforbildet blir vrengebilde.
Begge utnytter hverandre. Turistparasitter og bumsterkultur; ja
selvfølgelig. Det er ikke rart hotellene fungerer som apartheidhoteller
i praksis. Stakkars hykler, jeg er jo for svingende turist sjøl,
la meg komme meg til sjøs så fort som mulig.
Daniel
|
